Livstestament: Dine ønsker for livets sluttfase
Det er en samtale de fleste familier aldri tar. Hva ønsker du dersom du en dag havner på sykehus og ikke kan snakke for deg selv? Hva slags behandling ønsker du – og hvor lenge?
Helsepersonell møter disse spørsmålene daglig. Pårørende blir bedt om å svare på dem i en av livets vanskeligste stunder, ofte uten å vite hva du genuint ville ha ønsket. Og du – den eneste som virkelig vet – har kanskje aldri ytret det.
Et livstestament er en måte å uttrykke det på en rolig måte, mens du ennå kan. Det er ikke et juridisk dokument på samme måte som et testament eller en fremtidsfullmakt. Det er ikke juridisk bindende for leger på samme måte som et testament binder et bo, men det har betydelig vekt – og det er en gave til dem som bryr seg om deg.
Hva et livstestament er – og ikke er
Et livstestament (også kalt «forhåndserklæring») er en skriftlig erklæring der du, mens du er fullt kompetent, uttrykker dine ønsker angående medisinsk behandling du ønsker – eller ikke ønsker – i en situasjon hvor du ikke lenger kan uttrykke dem selv.
Det gjelder typisk livets sluttfase: alvorlig sykdom uten utsikt til bedring, vedvarende bevisstløshet, langtkommen demens kombinert med alvorlig somatisk sykdom. Det kan også uttrykke dine ønsker angående smertelindring, hvor du foretrekker å være (hjemme, sykehus, hospice), og om du ønsker åndelig omsorg.
Et livstestament er ikke det samme som assistert selvmord – som er forbudt i Norge. Det handler om noe annet: din rett til å nekte livsforlengende behandling.
Din juridiske rett: Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-9
Norsk lov gir deg eksplisitt rett til å nekte livsforlengende behandling. Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-9 slår fast at en døende pasient har rett til å motsette seg livsforlengende behandling, og at en pasient kan – på grunn av dypt forankret overbevisning – nekte å motta blod eller blodprodukter, eller nekte avbrudd av en pågående sultestreik.
Som hovedregel skal helsepersonell respektere et slikt avslag – forutsatt at det er frivillig, informert og gitt mens du har beslutningskompetanse. I praksis kan ingen utfall garanteres på forhånd: den endelige vurderingen gjøres alltid i den konkrete situasjonen, sammen med medisinske og etiske hensyn. Et livstestament er måten du sikrer at dette avslaget fortsatt blir hørt, selv når du ikke lenger kan ytre det selv. Når du mangler beslutningskompetanse, må helsepersonell basere beslutninger på hva du ville ha ønsket – og en tydelig, skriftlig erklæring er det sterkeste beviset på dette de kan få.
I motsetning til et testament og en fremtidsfullmakt, har et livstestament ingen formelle lovkrav i norsk rett. Det krever ikke vitner eller notarius publicus. Imidlertid, jo tydeligere, mer datert og grundigere vurdert det er, desto sterkere står det i en akutt situasjon. Det er nå også mulig å registrere behandlingsønsker – og ditt valg om organdonasjon – i din kjernejournal, slik at helsepersonell kan se dem direkte.
Hva det er lurt å vurdere
Et godt livstestament er spesifikt nok til at helsepersonell forstår hva du faktisk ønsker. Noen spørsmål verdt å vurdere inkluderer:
- I hvilke situasjoner skal det tre i kraft? (Eksempel: «ved alvorlig, uhelbredelig sykdom uten utsikt til bedring, hvor jeg ikke selv kan uttrykke mine ønsker.»)
- Ønsker du hjerte-lungeredning (HLR) dersom hjertet ditt stopper i en slik situasjon?
- Ønsker du respiratorbehandling?
- Ønsker du kunstig ernæring og væsketilførsel når naturlig inntak ikke lenger er mulig?
- Ønsker du antibiotika for opportunistiske infeksjoner?
- Hvordan vekter du smertelindring mot å være våken og til stede? (Mange ønsker maksimal smertelindring, andre foretrekker å være så våkne som mulig. Dette vil alltid være en konkret vurdering av dine ønsker veid opp mot medisinsk skjønn og etiske retningslinjer.)
- Hvor ønsker du å tilbringe din siste tid? Hjemme, sykehus, sykehjem, hospice?
- Ønsker du åndelig omsorg, og fra hvilken tradisjon?
Det er også lurt å skrive hvorfor du tenker som du gjør. Begrunnelser gjør det lettere for helsepersonell og pårørende å tolke dine ønsker i situasjoner du ikke har forutsett.
Organdonasjon – Et eget valg
Et livstestament er et naturlig sted å si om du ønsker eller ikke ønsker å være organdonor. I Norge er det viktigste steget at dine nærmeste pårørende kjenner ditt valg – de vil bli spurt. Gjør ditt syn kjent for de rundt deg. Du kan også fylle ut et donorkort – digitalt – og registrere ditt valg i din kjernejournal. Oppgi din beslutning i ditt livstestament også, og fremfor alt: snakk om det. Du finner oppdatert veiledning på helsenorge.no.
Hvem trenger å vite om det?
Et livstestament gjemt bort i en skuff hjelper ingen. For at det skal respekteres, må det være tilgjengelig i det øyeblikket det trengs. Vi anbefaler at:
- Din fastlege mottar en kopi for arkivering i din medisinske journal.
- Dine nærmeste pårørende er klar over det, og ideelt sett har sett det.
- Hvis du har skrevet en fremtidsfullmakt, bør din fullmektig vite om livstestamentet, selv om de er juridisk distinkte dokumenter (en fullmektig kan ikke ta medisinske behandlingsbeslutninger for deg, men kan formidle dine ønsker).
- Det lagres et sted som er lett å finne i en akutt situasjon – for eksempel digitalt i et hvelv med andre viktige dokumenter.
Helsedirektoratet har en nasjonal veileder om beslutningsprosesser for begrensning av livsforlengende behandling, som instruerer helsepersonell til å legge vekt på pasientens tidligere uttrykte ønsker. Et tydelig, datert livstestament gir dem grunnlaget de trenger for å handle i samsvar med dine ønsker.
Når bør du oppdatere det?
Holdninger til behandling kan endre seg. Det som virket opplagt i femtiårene, kan se annerledes ut i syttiårene. Gå gjennom ditt livstestament regelmessig – for eksempel sammen med ditt testament og fremtidsfullmakt en gang i året – og legg til en ny dato hvis det fortsatt gjelder, eller skriv det om hvis det ikke lenger gjør det. Det nyeste, daterte livstestamentet er det som teller.
Hvorfor registrere ditt livstestament med MemWall
Et livstestament er verdiløst hvis sykehuset ikke kan se det i tide. De fleste livstestamenter feiler ikke fordi de er juridisk svake, men fordi de ligger i en perm hjemme mens beslutninger tas på legevakten.
Veiledet veiviser basert på norske regler. MemWall hjelper deg med å uttrykke dine ønsker tydelig – livsforlengende behandling, gjenoppliving, smertelindring, organdonasjon – i et språk klinikere kjenner igjen. Øyeblikkelig tilgjengelig for personene som trenger det. Din navngitte helsefullmektig og nærmeste pårørende får tilgang i det øyeblikket det trengs, fra enhver enhet, uten å lete etter papirer. Blokkjede-forankret slik at ingen kan stille spørsmål ved dets autentisitet. Det forseglede dokumentet har et tidsstempel som beviser nøyaktig når du uttrykte disse ønskene, og at de ikke er endret siden. Videoopptak med din egen stemme. Spill inn deg selv som forklarer dine verdier og dine valg. For en familie som blir bedt om å ta en umulig beslutning, er det å høre deg snakke forskjellen mellom tvil og fred. Kryptert og privat. Kun personene du utpeker kan se det, og kun når betingelsene du setter er oppfylt. Gratis å opprette. Betal kun når du forsegler. Skriv det, revider det, del en forhåndsvisning med legen din eller familien. Betaling skjer kun når du velger å låse og tidsstemple den endelige versjonen.
Juridisk ansvarsfraskrivelse: Denne artikkelen gir informasjon, ikke juridisk eller medisinsk rådgivning. I tilfelle alvorlig sykdom bør du rådføre deg med din fastlege om hvordan du best formidler dine ønsker til behandlende helsepersonell. Assistert selvmord er forbudt i Norge – denne artikkelen omhandler retten til å nekte livsforlengende behandling, ikke assistert selvmord.