Forskudd på arv eller gave? Forskjellen avgjør hva som skjer senere
Mange foreldre hjelper barn økonomisk mens de lever – egenkapital til bolig, overtakelse av hytta, et større beløp i en vanskelig periode.
Da oppstår spørsmålet som skaper flest konflikter i arveoppgjør: skal de andre barna kompenseres når foreldrene går bort?
Svaret avhenger fullstendig av hva som ble sagt da gaven ble gitt.
Gave og forskudd på arv er to forskjellige ting
En gave er en gave. Den skal ikke tas hensyn til i arveoppgjøret. Du kan i levende live gi hvem du vil hva du vil, uten hensyn til likebehandling. Det finnes ingen arveavgift i Norge.
Et forskudd på arv – juridisk «avkorting i arv» – innebærer at gaven skal gå til fradrag i mottakerens arv senere, slik at søsknene stilles likt.
Forskjellen er ikke størrelsen på beløpet. Forskjellen er hva som ble bestemt.
Kravet de fleste bommer på
For at en gave skal avkortes i arven, må mottakeren få vite det senest når gaven gis.
Det kan ikke bestemmes i ettertid. Det kan ikke bestemmes i testament etter at gaven er gitt. Er ikke vilkåret oppfylt på gavetidspunktet, er det en gave – uansett hva foreldrene senere sier at de mente.
Dette er kjernen i de fleste konflikter om «broren min fikk så mye mer». Fikk han pengene uten at avkorting ble avtalt, var det en gave, og de andre har ikke krav på kompensasjon.
Gjør det skriftlig
Loven stiller ingen strenge formkrav, og bruker en anbefaling om skriftlighet. I praksis bør du behandle skriftlighet som et krav – uten dokumentasjon står påstanden mot påstand mange år senere, i en situasjon der den som kunne bekreftet hva som var ment, er død.
En e-post er nok. Den bør si:
- Hva som gis, og når
- At det er forskudd på arv som skal avkortes
- Hvilket beløp som skal legges til grunn
- Om beløpet skal justeres for prisstigning
Send den til alle barna, ikke bare mottakeren. Da vet hele søskenflokken hva som gjelder, og du fjerner den vanligste kilden til overraskelse i oppgjøret. Mange lar også søsknene signere på erklæringen. Det er ikke påkrevd, men det er klokt.
Skal beløpet justeres?
Utgangspunktet er verdien da gaven ble gitt. Fikk et barn 300 000 kroner i 2010, er det 300 000 som avkortes – selv om pengene har vokst betydelig siden.
Du kan bestemme at beløpet skal justeres for konsumprisindeksen. Skal det gå lang tid, er dette ofte det som oppleves rettferdig av alle parter, og det bør stå eksplisitt i erklæringen.
Forskudd på arv kan ikke redusere pliktdelsarven
En viktig begrensning: reglene om avkorting kan ikke brukes til å utvide det du kan disponere fritt over i testament. Barnas pliktdelsarv beregnes etter reglene som gjelder på dødstidspunktet, uavhengig av hva som er gitt tidligere.
Et barn kan derimot frivillig samtykke til at et beløp mottatt nå skal redusere den senere arven. Det er en avtale barnet inngår, ikke noe giveren kan bestemme alene.
Kort sagt
- Sier du ingenting: gave, ingen avkorting
- Vil du at søsknene skal likestilles: si det skriftlig, senest når gaven gis, til alle barna
- Vurder prisjustering hvis det kan gå mange år
- Avkorting endrer ikke pliktdelsarven
Skal forskudd og arv henge sammen?
Skriv det inn i testamentet, så er det avgjort. Slik lager du testament.
Denne artikkelen gir generell informasjon og erstatter ikke juridisk rådgivning i enkeltsaker.